Blåklokke - Harebell

English text below.
Blåklokke, eller engklokke som den heter i min utgave av Johannes Lids flora, er en hardfør blomst. En jeg er takknemlig for som fotograf siden den er både vakker og vanlig. Dette eksemplaret fant jeg på sanddynene ved Storsandnes på sørvestsida av Andøya. Der jeg møtte Simon fra forrige blogginnlegg.
Bildet var i utgangspunktet et eksperiment. Det blåste litt, og jeg var usikker på hvor kort lukkertid jeg egentlig trengte for å fryse motivet. Derfor skrudde jeg opp ISO til maksverdien, som er 1600 på Pentax 645D, og åpnet blenderen helt på makroobjektivet. Så tok jeg et par eksponeringer mens blåklokka danset foran objektivet. Jeg hadde ingen stor tro på å treffe fokus når det blåste sånn, så jeg ga opp uten engang å sjekke bildene på kameraets display. Heldigvis glemte jeg også å slette eksponeringene før jeg lasta opp til PC'en, og fant til min overraskelse dette. Neste gang skal jeg ikke tenke like negativt om mine forsøk.

Pentax 645D, FA 120mm f/4 macro,

Camera on the ground and sand in my left ear. :-)

1/200s, f/4, ISO 1600

Harebell, as it is named according to Wikipedia, is a hardy little flower. IT comes very handy for the summer photographer in Norway. This specimen was found in the dunes of Storsandnes, on the South-west side of Andøya; the place where I met Simon from my previous blog post.
The image was actually an experiment. A good breeze was blowing, making me wary of long exposures. I was uncertain how short it had to be to freeze the motif. To improve my odds I cranked up the ISO to its max value for the 645D; ISO 1600. I also opened the aperture all the way on my macro lens. Then I made a few exposures as the harebell danced in and out of my viewfinder, with literally no faith in the autofocus or my craftsmanship. So I didn't even bother to check my exposures, forgot to delete them from the card, and went to bed. When I downloaded to the computer I was truly surprised to see this. Next time I will ignore any negative thoughts about trying!