Humleflue - Bee-fly

English text below.

Her er et av insektbildene fra forrige dagen. Humleflua er et av de snodigste insektene jeg vet om. Den er liksom bare en pelsdott med fasettøyne og en alt for lang sugesnabel. Men underholdende å fotografere. Relativt uredd, og med evnen til å stå bomstille i lufta slik som andre blomsterfluer. Jeg hadde ikke sjans på å fange den i flukt, så jeg satsa på å sitte musestille ved noen hestehov og håpe at den stakk innom. Det ergrer meg litt med det lyse strået i bakgrunnen. De hører jo med til våren, men dette bildet kunne godt ha vært luket litt uten at det hadde gått utover motivet. Men det gidder jeg ikke gjøre ved data'n. :-)

Pentax K-7, DFA 100mm f/2.8 WR macro, Tamron-F 2X AF teleconverter, AF540-FGZ flash.
1/180s, f/11, ISO 200

Here is one of the insect shots I mentioned the other day. The bee-fly is one of the weirdest looking insects I know. It's just a furball with composite eyes and disproportionately long legs and proboscis. But very entertaining to photograph. It is relatively unafraid, and capable of standing still in mid-air like other hoverflies. I had no chance to ctach it in flight, though, so I sat still at a group of flowers and waited. It took just 10 minutes. The bright straw in the background annoys me a little. Yellow straws are definately integral to spring, but just this shot would not have suffered from removing it. But I ain't doing it in post. :-)

Hvitveis - Wood Anemone

English text below

Det er fantastisk vårvær i Oslo om dagen. Nesten så man kan høre at det gror. Jeg fikk et par timer i sola på nordsiden av Breisjøen i Lillomarka i går, og det ble mer makro. Denne gangen hadde jeg gravd fram en gammel Tamron 2X telekonverter som jeg putta på makroobjektivet. Kameraet slet litt med autofokusen, spesielt på korte avstander. For dette bildet gikk jeg over til manuell fokus. Den ekstra arbeidsavstanden var praktisk i går, det var mange insekter ute. Det kommer sikkert en liten snutt om det seinere. Den optiske kvaliteten er ikke verst heller synes jeg. Ikke i nærheten av Pentax A* 200mm f/4 macro, naturligvis, men grei nok.

Pentax K-7, DFA 100mm f/2.8 macro and Tamron-F 7MC 2X teleconverter.
1/180s, f/5.6, ISO 200

Oslo is being assaulted by spring these days. One can almost hear the plants sprouting. I had a couple of hours in the sun yesterday to play around some more with macro. This time I dug out an old Tamron 2X tele converter to go with the macro lens. The camera struggled a bit with autofocus in the macro range, so for this shot I switched to manual focus. The converter gave me some extra working distance which I appreciated much yesterday. There were lots of insects about, and I'll probably post one shot of them later on. The optical quality of this combo isn't too bad either. Not up to the standards of Pentax A* 200mm f/4 macro, of course, but decent enough.

Blåveis - Anemone hepatica

English text below image.

I vinter solgte jeg mitt ærverdige A* 200mm f/4 macro som en del av slagplanen for å finansiere 645D. Jeg er har lurt litt på om jeg kom til å angre, men foreløpig er behovet dekket med DFA 100mm f/2.8 WR macro. Her er et bilde fra Kolås i går, der jeg fikk overraskende besøk av en humleflue mens jeg jobba med blåveisen.

Mine eksperimenter med blits fortsetter, men dessverre har jeg gått surr i notatene for denne sesjonen, så jeg er usikker på hva jeg brukte her.

Jeg har forresten gitt opp å prøve direktepublisering fra Lightroom, for redigeringsmulighetene i plugin'en var for dårlige.

Pentax K-7, DFA 100/2.8 WR macro, tripod and flash
1/180s, f/16, ISO 200

A few months back I sold my venerable A* 200mm f/4 macro to help finance the 645D, and have been wondering whether I would regret it. So far my needs are covered by the DFA 100mm f/2.8 WR macro. Here is one shot from yesterday, where a bee-fly stopped by for lunch at the anemones.

My experiments with macro flash continues, but unfortunately I have messed up my notes from yesterday, and don't know what kind of setup I used for this shot.

I have abandoned my attempts at direct publishing from Lightroom. The editor in the plugin was not up to the task.

Springtime brings change

English text below.

Inspirert av Benedikt Meier sin blogg Lichtfänger er jeg nå i ferd med å endre arbeidsflyten min for publisering av bloggartikler. Min måte å jobbe på så langt har egentlig vært ganske tungvin. Jeg har begynt med å eksportere bildet fra Lightroom, for så å klargjøre bildet for bloggen i Photoshop. Så har jeg eksportert det derfra igjen til en bestemt mappe i filsystemet slik at jeg kan finne det raskt etterpå. Deretter skriver jeg bloggartikkelen i web-editoren til Blogger og laster opp bildet fra disken.

Men fra og med nå har jeg i hvert fall flyttet all bildeprosesseringen til Lightroom, slik at jeg slipper å forholde meg til Photoshop. Det blir sikkert noen småjusteringer framover, men resultatet nedenfor er sånn cirka. Neste skritt på veien blir et forsøk på å flytte tekstredigeringen til Lightroom også, slik at jeg kan publisere bloggartikkelen direkte. Sjansen for at jeg kåler til dette og hint i denne fasen er relativt stor. Så da er du advart.

Pentax K-7, DFA 100/2.8 macro WR, AF160-FC & AF540-FGZ flashes
f/11, 1/180s, ISO 200
The 540 flash was set to wireless slave mode and pointed to background.

Inspired by Benedikt Meier of the Lichtfänger blog, I'm in the process of changing my workflow for creating these blogposts. So far, my workflow has had many steps. First I would find the image in Lightroom, and then export it to Photoshop. In photoshop I would run an Action rescaling the image and applying mats and frames, and the texts. Then I would save the file to a special folder. Only then would I come here to the Blogger website, add the text in the online editor, and upload the image.

With this post, I have moved all the image editing into Lightroom, so that the image comes out ready for Blogger without the need for Photoshop. I will most likely tweak the mat&frame stuff a bit more, but this is probably pretty close.

For the next installment I will look at doing the entire post in Lightroom, and set up publishing directly in there. That's where I'll probably create the most mess. So now you're warned.

645D: Part 3

English text below.

Tradisjonelt heter det seg at Pentax har utmerket bakoverkompatibilitet. At et nytt kamerahus kan utnytte den funksjonaliteten som finnes i et objektiv. For småbildekameraene (K-bajonett) er dette en sannhet med en viktig modifikasjon, nemlig blitsfotografering. Fra og med kamerahuset K10D var det nemlig ikke lenger mulig å få TTL-basert blits med eldre objektiver, inkludert "A" serien.

Jeg var derfor spent på om det samme var tilfelle for mellomformat, eller om 645D støttet TTL-blits med optikk fra "645A"-serien. Til å teste dette brukte jeg en 645FA og 645A versjonene av 120mm f/4 makro, og sammenliknet eksponeringer gjort med Pentax AF-160FC ringblits. Resultatet ble to serier med ekspneringer av en bordduk som sammenstilt nedenfor. Som det går fram av både bilde og histogram i de to første kolonnene er eksponeringene er akkurat like for alle blenderåpninger med unntak av blender 5.6.

Arbeidsavstanden var 22 cm. Blitsen er for kraftig til å gi riktig eksponering på blender 4, og helt i grenseland for blender 5.6. Jeg mistenker at dette har en sammenheng med avviket på blender 5.6.

Den tredje kolonnen i bildet viser et annet resultat som også kom fram. Kameraet valgte samme hvitbalanse for alle blendere med 645FA-objektivet (temp=5450, tint=+20), men varierte med 650 K ved ulike blendere for 645A-objektivet. Uten korrigering fører dette til at eksponeringen oppfattes som svært forskjellige. Det er tydelig at kameraet tar hensyn til informasjon om hvilket objektiv som er koblet på. 645A-serien har ikke innebygget elektronikk som tilkjennegir objektivet på samme måte, og kameraet må begynne å gjette. Litt pussig at det gjetter forskjellig etter blenderåpning, men det kan man leve med. Situasjonen kan enkelt løses ved å sette en fast hvitbalanse (f. eks. "daylight" eller "flash") i steden for "auto" før man begynner å fotografere. Klikk bildet for større versjon. Hvis den versjonen også er vanskelig å lese, finnes en enda større versjon her.



Click image for larger version. If the larger version is also difficult to read, there is an even bigger one here.

Traditionally, Pentax has an excellent record for backwards compatibility with lenses. A new camera can extract all automation a previous-generation lens can provide. For K-mount, however, there is an important exception to this rule. Starting with the K10D, support for TTL flash photography with manual focus lenses was dropped from all K-mount cameras.

I was therefore curious to see if the 645D supported TTL flash with the 645A series lenses. I compared exposures made with the 645FA and the 645A versions of 120mm f/4 macro, under the light provided by a Pentax AF-160FC ring flash. As you can see from the first two columns in the image above, the TTL flash exposures are the same for both lenses except f/5.6.

The working distance was 22 cm. The flash is too powerful to provide correct illumination at f/4 at this distance, and even f/5.6 is at the very limit of the specs. I suspect this is connected to the anomaly at f/5.6.

The third column shows another result. The camera selected the same white balance across all apertures with the 645FA lens (temp=5450, tint=+20), but varied the colour temperature by 650 K for the 645A lens. Without correction the exposures look very different from the 645FA series. This demonstrates how the camera use information about the lens attached to set white balance. The 645A-series lenses have no built-in electronics to identify themselves, so the camera has to guess. I think it's a bit odd that this guess varies with aperture, but it's not a big deal. A preset whitebalance (eg. "flash" or "daylight") instead of "auto" will save the day.

645D: Part 2

English text below.

Det var en sann glede å bruke kameraet på Svalbard i en uke. En av opplevelsene jeg ikke har blogget om ennå var en snøskutersafari til østkysten av Spitsbergen; en 10-timers tur i minus 25°C. Jeg bar kameraet på brystet i en LowePro Toploader, slik at jeg kunne fiske det fram kjapt om et motiv skulle dukke opp. Men dermed ble kameraet også nedkjølt, og jeg var litt spent på hvordan det ville gå etter hvert. De første timene fungerte alt helt ukomplisert, så lenge jeg passet på å fotografere på innpust, slik at søkeren var duggfri. Det var også lurt å holde balaklavaen over nesen. Ved to anledninger frøs nesetippen fast til displayet bakpå kameraet. Det ble litt plundrete, og sårt i flere dager etterpå.

Etterhvert gikk også batteriytelsen ned. Indikatoren for batteristyrke ble stående på 67% som "standardverdi". Ved en anledning tok jeg 8 eksponeringer, og observerte indikatoren droppe til 0% allerede etter at bilde nr. 2 var lagra. Men det holdt ut. Alle bildene ble lagret feilfritt. Jeg tenkte "dett var dett", skrudde kameraet av og stakk det tilbake i veska. Fem minutter etter var indikatoren tilbake til 67%. Jeg tok 15 eksponeringer til på vei tilbake til Longyearbyen.

Det eneste som virkelig fikk trøbbel i kulda var LCD-displayet på toppen av kameraet. Det brukte mer enn 5 sekunder (målt med 1001-1002...) på å skifte fra ett tall til et annet.

Vel tilbake i Longyearbyen lot jeg kameraet ligge i veska i mange timer før jeg våget å åpne det. Det er bare huset som er værtetta, og jeg hadde liten lyst til å få dugg inni objektivene. Etterhvert kommer det vel mere værtetta optikk også tenker jeg.
.

Pentax 645D, FA 35/3.5
f/8, 1/350s, ISO 200

It was a pleasure to use the 645D for a week at Svalbard. One experience I haven't blogged about yet was a 10-hour snowmobile trip to the East coast of Spitsbergen in minus 25°C. I carried the camera on my chest in a LowePro Toploader for fast access if a motif appeared unexpectedly. This meant the camera quickly cooled to ambient temperature, and I was a bit anxious to see how it would develop. For the first couple of hours, everything was uncomplicated as long as I drew my breath in as I shot, to keep the viewfinder clear. Keeping the balaclava over my nose was a good idea too. On two occasions the tip of my nose froze stuck to the glass on the rear display. That turned fiddly fast. The skin was sore for days afterwards.

As the day wore on, battery performance dwindled. The power indicator showed 67% as "default". During one series of 8 consecutive exposures, the indicator dropped to 0% just after the second shot was stored on card. The electronics endured, however, and all eight shots were stored without a glitch. I thought that was it for the day, turned the camera off and tucked it back in the pouch. Five minutes later the indicator was back, though, and I went on to shoot another 15 exposures on the way back to Longyearbyen.

The component that really suffered from the cold, was the LCD-display on top of the camera. In the afternoon it took more than 5 seconds to change from one digit to another.

Back in my room, I didn't dare open the camera bag until many hours later. The camera is weatherproofed all right, but the old FA and A-series lenses are not. And what's more, they contain a fair amount of metal. I suppose there will be some weatherproofed lenses for the system with time, but for now I don't take any chances.