645D: Part 2

English text below.

Det var en sann glede å bruke kameraet på Svalbard i en uke. En av opplevelsene jeg ikke har blogget om ennå var en snøskutersafari til østkysten av Spitsbergen; en 10-timers tur i minus 25°C. Jeg bar kameraet på brystet i en LowePro Toploader, slik at jeg kunne fiske det fram kjapt om et motiv skulle dukke opp. Men dermed ble kameraet også nedkjølt, og jeg var litt spent på hvordan det ville gå etter hvert. De første timene fungerte alt helt ukomplisert, så lenge jeg passet på å fotografere på innpust, slik at søkeren var duggfri. Det var også lurt å holde balaklavaen over nesen. Ved to anledninger frøs nesetippen fast til displayet bakpå kameraet. Det ble litt plundrete, og sårt i flere dager etterpå.

Etterhvert gikk også batteriytelsen ned. Indikatoren for batteristyrke ble stående på 67% som "standardverdi". Ved en anledning tok jeg 8 eksponeringer, og observerte indikatoren droppe til 0% allerede etter at bilde nr. 2 var lagra. Men det holdt ut. Alle bildene ble lagret feilfritt. Jeg tenkte "dett var dett", skrudde kameraet av og stakk det tilbake i veska. Fem minutter etter var indikatoren tilbake til 67%. Jeg tok 15 eksponeringer til på vei tilbake til Longyearbyen.

Det eneste som virkelig fikk trøbbel i kulda var LCD-displayet på toppen av kameraet. Det brukte mer enn 5 sekunder (målt med 1001-1002...) på å skifte fra ett tall til et annet.

Vel tilbake i Longyearbyen lot jeg kameraet ligge i veska i mange timer før jeg våget å åpne det. Det er bare huset som er værtetta, og jeg hadde liten lyst til å få dugg inni objektivene. Etterhvert kommer det vel mere værtetta optikk også tenker jeg.
.

Pentax 645D, FA 35/3.5
f/8, 1/350s, ISO 200

It was a pleasure to use the 645D for a week at Svalbard. One experience I haven't blogged about yet was a 10-hour snowmobile trip to the East coast of Spitsbergen in minus 25°C. I carried the camera on my chest in a LowePro Toploader for fast access if a motif appeared unexpectedly. This meant the camera quickly cooled to ambient temperature, and I was a bit anxious to see how it would develop. For the first couple of hours, everything was uncomplicated as long as I drew my breath in as I shot, to keep the viewfinder clear. Keeping the balaclava over my nose was a good idea too. On two occasions the tip of my nose froze stuck to the glass on the rear display. That turned fiddly fast. The skin was sore for days afterwards.

As the day wore on, battery performance dwindled. The power indicator showed 67% as "default". During one series of 8 consecutive exposures, the indicator dropped to 0% just after the second shot was stored on card. The electronics endured, however, and all eight shots were stored without a glitch. I thought that was it for the day, turned the camera off and tucked it back in the pouch. Five minutes later the indicator was back, though, and I went on to shoot another 15 exposures on the way back to Longyearbyen.

The component that really suffered from the cold, was the LCD-display on top of the camera. In the afternoon it took more than 5 seconds to change from one digit to another.

Back in my room, I didn't dare open the camera bag until many hours later. The camera is weatherproofed all right, but the old FA and A-series lenses are not. And what's more, they contain a fair amount of metal. I suppose there will be some weatherproofed lenses for the system with time, but for now I don't take any chances.