645D: Part 3

English text below.

Tradisjonelt heter det seg at Pentax har utmerket bakoverkompatibilitet. At et nytt kamerahus kan utnytte den funksjonaliteten som finnes i et objektiv. For småbildekameraene (K-bajonett) er dette en sannhet med en viktig modifikasjon, nemlig blitsfotografering. Fra og med kamerahuset K10D var det nemlig ikke lenger mulig å få TTL-basert blits med eldre objektiver, inkludert "A" serien.

Jeg var derfor spent på om det samme var tilfelle for mellomformat, eller om 645D støttet TTL-blits med optikk fra "645A"-serien. Til å teste dette brukte jeg en 645FA og 645A versjonene av 120mm f/4 makro, og sammenliknet eksponeringer gjort med Pentax AF-160FC ringblits. Resultatet ble to serier med ekspneringer av en bordduk som sammenstilt nedenfor. Som det går fram av både bilde og histogram i de to første kolonnene er eksponeringene er akkurat like for alle blenderåpninger med unntak av blender 5.6.

Arbeidsavstanden var 22 cm. Blitsen er for kraftig til å gi riktig eksponering på blender 4, og helt i grenseland for blender 5.6. Jeg mistenker at dette har en sammenheng med avviket på blender 5.6.

Den tredje kolonnen i bildet viser et annet resultat som også kom fram. Kameraet valgte samme hvitbalanse for alle blendere med 645FA-objektivet (temp=5450, tint=+20), men varierte med 650 K ved ulike blendere for 645A-objektivet. Uten korrigering fører dette til at eksponeringen oppfattes som svært forskjellige. Det er tydelig at kameraet tar hensyn til informasjon om hvilket objektiv som er koblet på. 645A-serien har ikke innebygget elektronikk som tilkjennegir objektivet på samme måte, og kameraet må begynne å gjette. Litt pussig at det gjetter forskjellig etter blenderåpning, men det kan man leve med. Situasjonen kan enkelt løses ved å sette en fast hvitbalanse (f. eks. "daylight" eller "flash") i steden for "auto" før man begynner å fotografere. Klikk bildet for større versjon. Hvis den versjonen også er vanskelig å lese, finnes en enda større versjon her.



Click image for larger version. If the larger version is also difficult to read, there is an even bigger one here.

Traditionally, Pentax has an excellent record for backwards compatibility with lenses. A new camera can extract all automation a previous-generation lens can provide. For K-mount, however, there is an important exception to this rule. Starting with the K10D, support for TTL flash photography with manual focus lenses was dropped from all K-mount cameras.

I was therefore curious to see if the 645D supported TTL flash with the 645A series lenses. I compared exposures made with the 645FA and the 645A versions of 120mm f/4 macro, under the light provided by a Pentax AF-160FC ring flash. As you can see from the first two columns in the image above, the TTL flash exposures are the same for both lenses except f/5.6.

The working distance was 22 cm. The flash is too powerful to provide correct illumination at f/4 at this distance, and even f/5.6 is at the very limit of the specs. I suspect this is connected to the anomaly at f/5.6.

The third column shows another result. The camera selected the same white balance across all apertures with the 645FA lens (temp=5450, tint=+20), but varied the colour temperature by 650 K for the 645A lens. Without correction the exposures look very different from the 645FA series. This demonstrates how the camera use information about the lens attached to set white balance. The 645A-series lenses have no built-in electronics to identify themselves, so the camera has to guess. I think it's a bit odd that this guess varies with aperture, but it's not a big deal. A preset whitebalance (eg. "flash" or "daylight") instead of "auto" will save the day.