Roedeer

English text below.

Observerte denne karen ca. 150 m fra husveggen i morges. Ser ut som en flott ung bukk, men det ser ut til at den har noe utøy i pelsen.

Pentax K-7, DA* 300/4
1/350s, f/4, ISO 400

Observed this guy this morning, about 150 m from my house. Looks like a becoming young buck, but unfortunately troubled by some skin parasite.

Frokostutgraving - Breakfast Excavation

English text below.

Om du tror på reinkarnasjon, be til din gud om å slippe gjenfødelse som reinsdyr på Svalbard. Riktignok har de flere fysiologiske tilpasninger til barskt klima enn selv vanlige reinsdyr, men det er ikke lett å skrape ut en eksistens for en planteeter her oppe. Plantedekket strekker seg fra havnivå til bare litt oppi skråningen, og der må den spise alt den hæler i en kort sommer for å overleve vinteren. Da går den stort sett sulten, med mindre den kan grave fram grasset fra i fjor.

Svalbardreinen kan løpe fra en isbjørn hvis den må, men beveger seg lite og sakte for å spare på energien. Det gjør dem ganske tilnærmelige for mennesker, hvis man bare viser dem respekt. Denne fant jeg i Nybyen, hundre meter fra gjestehuset der jeg bor. Bildet er beskåret til ca. en tredjedel.

Pentax 645D, FA 150/2.8
f/5.6, 1/750s, ISO 200
Cropped a fair bit.

If you believe in reincarnation, pray your next life will not be as reindeer on Svalbard. As a distinct subspecies, it has adaptations to living in this extreme environment that other reindeers do not. Yet it's a bitchy life. They eat all they can in summer. Not easy for an herbivore in a mountaineous island where vegetation only cover the lower 100 meters above sea level. Yet, if they put on enough reserves they might make it through winter. In a permanent state of hunger, unless they can find some half-decomposed plant material under the snow.

They can outrun a polar bear if they have to, but prefer to move as little as possible to conserve energy. This also makes them rather tolerant to human approach, if you go about it with respect. The locals in Longyearbyen pretty much ignores them, so they are unafraid even within the city. I found this one about 100 m from my lodge.

Topptur, Sarkofagen

English text below.

Morgenen i dag fortsatte som kvelden i går, kaldt og nesten vindstille. Jeg tok skia og rusla opp på Sarkofagen, rett over Nybyen. Skikkelig Besseggen-følelse ut mot spissen. Jeg stoppet der bildet er tatt. Ble nervøs bare av å se på ham som klatret opp på piggen ytterst. Det er 300 m ned.

Pentax 645D, FA 45-85/4.5
f/11, 1/250s, ISO 200.

This morning continued the good weather spell from last night. I grabbed my skis and walked up the nearest mountain from where I stay in Nybyen. It's called "Sarkofagen"; "The Sarcophagus". Don't ask me why... From a broad ridge, it tapers into a narrow edge where two valleys merge below, just where the buildings of Longyearbyen begins. I was quite impressed with the young man's lack of vertigo out there, on the outermost point. The drop to the city below is about 300 m.

Gruve 2b

English text below.

Gruve 2b, eller "nye gruve 2" ligger i Longyeardalen, rett utenfor byen. I vinternatta reflekteres lysene fra byen i skavlen på Gruvefjellet. Det er ikke drift i gruva. Lysene er visst på bare for dekorasjonens skyld.

.

Pentax 645D, FA 45-85/4,5, tripod
f/8, 15s, ISO 200.

"Gruve 2b" is a coal mine just outside Longyearbyen, Svalbard. In the winter night, the city lights are reflecting off the snow. The mine is not in production. The lights are left on for decoration

645D: Part 1

English text below.

For seks uker siden begikk jeg et hårreisende dyrt kamerakjøp, da jeg skaffet meg Pentax 645D med et 645FA 45-85/4.5 zoom-objektiv. Det svir fortsatt litt i lommeboka, men kjennes også som starten på et godt vennskap. Kona har allerede døpt det "digitalkameraten" min.

Bildekvaliteten er langt over mine forventninger. Jeg trodde jeg kjøpte en oppgradering i antall piksler og en mer sofistikert prosessering mellom oppfanget lys og lagring av råfil på minnekortet. Disse forventningene er naturligvis innfridd. Kanskje jeg rett og slett ikke tenkte stort nok, men det skader ikke å bli imponert. Spesielt ikke når det kommer i stadige porsjoner etterhvert som jeg lærer kameraet å kjenne.

Jeg kommer til å bruke noen bloggartikler på å nedfelle mine erfaringer og meninger om 645D så langt. Riktignok har jeg tjuvstarta litt med førsteinntrykk fra før jeg kjøpte kameraet, og bildene i de to foregående artiklene (1, 2) er også tatt med 645D selv om jeg unnlot å spesifisere det. Men den mest naturlige begynnelsen er litt om mitt tidligere forhold til mellomformat, og hva jeg har av utstyr å gjøre erfaringer med.

Tilbake i gelatinens dager brukte jeg et Pentax 645Nii. Jeg husker det som et fantastisk verktøy som aldri kom i veien for fotograferingen. Det er i grunn det beste kompliment jeg kan gi noe kamera; at det er et verktøy som gjør jobben friksjonsfritt. Men i 2006 var film og framkalling blitt dyrt, og bekvemmeligheten utkonkurrert av den øyeblikkelige tilbakemeldingen med digitalkameraer og den enklere arbeidsflyten når skanning ble tatt ut av prosessen. Jeg følte alltid et stikk av dårlig samvittighet når jeg fikk øye på 645Nii der det satt og samlet støv.

Objektivene mine samlet imidlertid mindre støv. Jeg fant ut at den optiske kvaliteten var utsøkt for ekstrem-makro, og brukte dem til å fotografere de virkelig små ting slik som zooplankton og snøkrystaller. På den måten kunne jeg også rettferdiggjøre å beholde dem, selv om det ble stadig mindre sannsynlig at jeg noen sinne kom til å sette film i kamerahuset igjen.

Dermed har jeg fått en bevinget start med det nye systemet, med 5 brukbare objektiver til det nye huset. Fra makro-arbeidet visste jeg jo at optikken var god, i hvert fall på midten. Jeg må innrømme at jeg var nervøs da jeg begynte å teste objektivene med 645D. Det kunne jo godt hende at kvaliteten tapte seg mot hjørnene med den større bildebrikka. Hvordan dette falt ut kommer jeg tilbake til.

Mitt 645D utstyr består nå av:
FA 35mm f/3.5
FA 45-85mm f/4.5
FA 75mm f/2.8
A 120mm f/4 makro
FA 150mm f/2.8
A* 300mm f/4
Et sett mellomringer
AF-160FC ringblits
AF-540FGZ blits (samt en blits fra Metz)
Snorutløser og IR fjernkontroll
Vinkelsøker
2x 16 GB SanDisk Extreme III (30 MB/s) minnekort

Objektivene tilsvarer bildevinkler mellom 19mm og 160mm på Pentax K-bajonett digitale speilreflekser med APS-C brikke.

.

Pentax 645D, DFA 55mm f/2.8 (on loan)
1/250s, f/9,5, ISO 100, EV -1/2

Six weeks ago I committed a scandalous amount of money on camera gear, when actually buying the Pentax 645D with a 645FA 45-85/4.5 zoom lens. I'm still a bit apprehensive about that, but now it's beginning to feel like the start of a long friendship.

The image quality exceeds my expectations. I thought it would be another upgrade in pixel count and an added level of sophistication to the in-camera computations effecting a raw file. Those expectations are met, of course, so maybe my expectations were too modest. Anyway it doesn't hurt to be awed. Especially not when it comes in multiple helpings, as I gradually explore what's actually on offer in this camera.

I will spend a few posts relaying my findings and opinions. Well, actually I have already begun, but my first post about this camera was before I actually bought it. The photos in my last two posts (1, 2) were also shot with 645D, although not mentioned. This post is for starters. Some background, and what my 645D kit includes.

Back in the photographic days of gelatine and darkrooms I used a Pentax 645Nii. It was a wonderful tool. It never got in the way of making photos. That's the best compliment I can give any camera. The only way in which digital SLRs scored higher was in the convenience of immediate review. At the time I used the 6 Mpix *istD, and scans from 645 film was orders of magnitude above in terms of image quality. However, the convenience of digital conspired with the wait and cost of film and processing to lure me away.

The last time I used the 645Nii was in June 2006. The 645 lenses, on the other hand, turned out to be perfect for super-macro work like snow crystals, plankton and other stuff requiring magnification beyond 1X. So I justified keeping the gear. This means that I now have 5 lenses to go with the new 645D. From my macro work I knew the image quality to be very good, but the K-mount DSLRs only sample a small area at the centre of the full 645 image circle. I must admit I was a bit nervous about how the lenses would perform with a larger imaging chip. I'll get back to that in later posts.

My 645D kit now consists of:
FA 35mm f/3.5
FA 45-85mm f/4.5
FA 75mm f/2.8
A 120mm f/4 macro
FA 150mm f/2.8
A* 300mm f/4
A set of extension tubes
AF-160FC ring flash
AF-540FGZ flash (and a Metz flash too)
cable and wireless remotes
Angle viewfinder
2x 16 GB SanDisk Extreme III (30 MB/s) memory cards

These lenses spans the Angles Of View (AOV) comparable to 19mm - 160mm on Pentax K-mount DSLRs with their APS-C -sized chips.

Revespor -- Fox tracks

English text below.

Lillomarka har rikelig med skiløyper, men noen har det med å tråkke egne løyper også. Her er det riktignok reven som har satt sine poter, men jeg mistenker at gropene i snøen er et gammelt nattleie for elg. For min egen del fulgte jeg et spor avsatt av en enslig skiløper før meg, langs en sommersti.



My local forest has an abundance of well-prepped tracks for cross-country skiing. But some like to make their own tracks too. On this picture, a fox has put his paws down recently. The big dents in the snow may be a moose's old night lair. The track that took me to this spot was set by a single skier, along a path marked for summer-only.

Tripod Coffee

For English, see below.

Etter en vinterferie på Filippinene var det godt å komme hjem. Er ikke så glad i varmen, egentlig. Så i dag tok jeg skia og rusla et par km inn i Lillomarka, og dro i gang et bål. Det var vidunderlig fredelig. Antar at alle andre er på andre siden av byen og ser på VM.

Men kaffe må man ha, så jeg måtte finne en måte å henge kjelen på. :-)


Good to get home after mid-term vacation on the Philippines. My body doesn't cope very well with the heat, really. So today I enjoyed a stroll into my local forest, in temperatures more familiar. It was wonderfully quiet; probably an effect of the skiing world championship contests going on at the other side of town.

With the campfire going, the lust for coffee was overwhelming. So I needed a fast solution for suspending the kettle over the flames. Manfrotto 455 to the rescue. :-)