645D: Part 1

English text below.

For seks uker siden begikk jeg et hårreisende dyrt kamerakjøp, da jeg skaffet meg Pentax 645D med et 645FA 45-85/4.5 zoom-objektiv. Det svir fortsatt litt i lommeboka, men kjennes også som starten på et godt vennskap. Kona har allerede døpt det "digitalkameraten" min.

Bildekvaliteten er langt over mine forventninger. Jeg trodde jeg kjøpte en oppgradering i antall piksler og en mer sofistikert prosessering mellom oppfanget lys og lagring av råfil på minnekortet. Disse forventningene er naturligvis innfridd. Kanskje jeg rett og slett ikke tenkte stort nok, men det skader ikke å bli imponert. Spesielt ikke når det kommer i stadige porsjoner etterhvert som jeg lærer kameraet å kjenne.

Jeg kommer til å bruke noen bloggartikler på å nedfelle mine erfaringer og meninger om 645D så langt. Riktignok har jeg tjuvstarta litt med førsteinntrykk fra før jeg kjøpte kameraet, og bildene i de to foregående artiklene (1, 2) er også tatt med 645D selv om jeg unnlot å spesifisere det. Men den mest naturlige begynnelsen er litt om mitt tidligere forhold til mellomformat, og hva jeg har av utstyr å gjøre erfaringer med.

Tilbake i gelatinens dager brukte jeg et Pentax 645Nii. Jeg husker det som et fantastisk verktøy som aldri kom i veien for fotograferingen. Det er i grunn det beste kompliment jeg kan gi noe kamera; at det er et verktøy som gjør jobben friksjonsfritt. Men i 2006 var film og framkalling blitt dyrt, og bekvemmeligheten utkonkurrert av den øyeblikkelige tilbakemeldingen med digitalkameraer og den enklere arbeidsflyten når skanning ble tatt ut av prosessen. Jeg følte alltid et stikk av dårlig samvittighet når jeg fikk øye på 645Nii der det satt og samlet støv.

Objektivene mine samlet imidlertid mindre støv. Jeg fant ut at den optiske kvaliteten var utsøkt for ekstrem-makro, og brukte dem til å fotografere de virkelig små ting slik som zooplankton og snøkrystaller. På den måten kunne jeg også rettferdiggjøre å beholde dem, selv om det ble stadig mindre sannsynlig at jeg noen sinne kom til å sette film i kamerahuset igjen.

Dermed har jeg fått en bevinget start med det nye systemet, med 5 brukbare objektiver til det nye huset. Fra makro-arbeidet visste jeg jo at optikken var god, i hvert fall på midten. Jeg må innrømme at jeg var nervøs da jeg begynte å teste objektivene med 645D. Det kunne jo godt hende at kvaliteten tapte seg mot hjørnene med den større bildebrikka. Hvordan dette falt ut kommer jeg tilbake til.

Mitt 645D utstyr består nå av:
FA 35mm f/3.5
FA 45-85mm f/4.5
FA 75mm f/2.8
A 120mm f/4 makro
FA 150mm f/2.8
A* 300mm f/4
Et sett mellomringer
AF-160FC ringblits
AF-540FGZ blits (samt en blits fra Metz)
Snorutløser og IR fjernkontroll
Vinkelsøker
2x 16 GB SanDisk Extreme III (30 MB/s) minnekort

Objektivene tilsvarer bildevinkler mellom 19mm og 160mm på Pentax K-bajonett digitale speilreflekser med APS-C brikke.

.

Pentax 645D, DFA 55mm f/2.8 (on loan)
1/250s, f/9,5, ISO 100, EV -1/2

Six weeks ago I committed a scandalous amount of money on camera gear, when actually buying the Pentax 645D with a 645FA 45-85/4.5 zoom lens. I'm still a bit apprehensive about that, but now it's beginning to feel like the start of a long friendship.

The image quality exceeds my expectations. I thought it would be another upgrade in pixel count and an added level of sophistication to the in-camera computations effecting a raw file. Those expectations are met, of course, so maybe my expectations were too modest. Anyway it doesn't hurt to be awed. Especially not when it comes in multiple helpings, as I gradually explore what's actually on offer in this camera.

I will spend a few posts relaying my findings and opinions. Well, actually I have already begun, but my first post about this camera was before I actually bought it. The photos in my last two posts (1, 2) were also shot with 645D, although not mentioned. This post is for starters. Some background, and what my 645D kit includes.

Back in the photographic days of gelatine and darkrooms I used a Pentax 645Nii. It was a wonderful tool. It never got in the way of making photos. That's the best compliment I can give any camera. The only way in which digital SLRs scored higher was in the convenience of immediate review. At the time I used the 6 Mpix *istD, and scans from 645 film was orders of magnitude above in terms of image quality. However, the convenience of digital conspired with the wait and cost of film and processing to lure me away.

The last time I used the 645Nii was in June 2006. The 645 lenses, on the other hand, turned out to be perfect for super-macro work like snow crystals, plankton and other stuff requiring magnification beyond 1X. So I justified keeping the gear. This means that I now have 5 lenses to go with the new 645D. From my macro work I knew the image quality to be very good, but the K-mount DSLRs only sample a small area at the centre of the full 645 image circle. I must admit I was a bit nervous about how the lenses would perform with a larger imaging chip. I'll get back to that in later posts.

My 645D kit now consists of:
FA 35mm f/3.5
FA 45-85mm f/4.5
FA 75mm f/2.8
A 120mm f/4 macro
FA 150mm f/2.8
A* 300mm f/4
A set of extension tubes
AF-160FC ring flash
AF-540FGZ flash (and a Metz flash too)
cable and wireless remotes
Angle viewfinder
2x 16 GB SanDisk Extreme III (30 MB/s) memory cards

These lenses spans the Angles Of View (AOV) comparable to 19mm - 160mm on Pentax K-mount DSLRs with their APS-C -sized chips.