21 March 2011

Frokostutgraving - Breakfast Excavation

English text below.

Om du tror på reinkarnasjon, be til din gud om å slippe gjenfødelse som reinsdyr på Svalbard. Riktignok har de flere fysiologiske tilpasninger til barskt klima enn selv vanlige reinsdyr, men det er ikke lett å skrape ut en eksistens for en planteeter her oppe. Plantedekket strekker seg fra havnivå til bare litt oppi skråningen, og der må den spise alt den hæler i en kort sommer for å overleve vinteren. Da går den stort sett sulten, med mindre den kan grave fram grasset fra i fjor.

Svalbardreinen kan løpe fra en isbjørn hvis den må, men beveger seg lite og sakte for å spare på energien. Det gjør dem ganske tilnærmelige for mennesker, hvis man bare viser dem respekt. Denne fant jeg i Nybyen, hundre meter fra gjestehuset der jeg bor. Bildet er beskåret til ca. en tredjedel.


Pentax 645D, FA 150/2.8
f/5.6, 1/750s, ISO 200
Cropped a fair bit
.

If you believe in reincarnation, pray your next life will not be as reindeer on Svalbard. As a distinct subspecies, it has adaptations to living in this extreme environment that other reindeers do not. Yet it's a bitchy life. They eat all they can in summer. Not easy for an herbivore in a mountaineous island where vegetation only cover the lower 100 meters above sea level. Yet, if they put on enough reserves they might make it through winter. In a permanent state of hunger, unless they can find some half-decomposed plant material under the snow.

They can outrun a polar bear if they have to, but prefer to move as little as possible to conserve energy. This also makes them rather tolerant to human approach, if you go about it with respect. The locals in Longyearbyen pretty much ignores them, so they are unafraid even within the city. I found this one about 100 m from my lodge.

No comments: